Litt om svangerskapet fram til uke 25

Jeg sa til meg selv at jeg ikke skulle begynne å blogge da jeg fant ut at jeg var gravid. Ikke fordi jeg ser på det som dumt med gravid/mamma-blogger, tvert imot. Men mer det fordi jeg ikke ville bli for personlig på nettet. Etter mye om og men har jeg bestemt meg for å begynne å blogge litt allikevel , men da anonymt. Jeg har ikke som noe mål å ha mange lesere, eller å skrive "toppblogger-innlegg", men å bruke det som noe jeg kan se tilbake på da prinsessa har kommet. Prøvde så smått å skrive ned litt for meg selv, men det blir ikke det samme, så da prøver jeg dette i stedet.


Kan vel starte med å fortelle litt om meg selv.
Er ei jente på 20 år, som venter mitt første barn i juni. Den ordinære ultralyden rundt uke 18 sa klart jente, så det er ingen tvil. Jeg var veldig innstilt på gutt av en eller annen grunn, så det kom egentlig som et stort sjokk (spørr ikke hvorfor), men her var det like ønsket gutt som jente :-)
Har vært sammen med barnefar (som er et par år eldre enn meg) de fire-fem siste årene, vi eier et hus og har utdanning og jobber begge to. Så jeg ser på meg selv som veldig heldig som stiller så sterkt (med tanke på ung alder.. om man kan si det sånn), da graviditeten ikke var planlagt. Når det skal sies, har vi allikevel vært veldig positive fra dag 1 begge to.
Jeg hadde mine perioder i starten hvor jeg synes alt var VELDIG skummelt, og jeg ikke helt visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Men prinsessa i magen har det aldri vært noe spørsmål om vi skulle beholde eller ikke, for det var klart ja fra første dag.
Nå er jeg straks inne i min 25 uke, og mye har skjedd fra uke 5 (da vi fant ut at vi var gravide) og fram til nå.

//google.no

I starten av svangerskapet var jeg en del kvalm, som de fleste andre. Men ikke på langt nær slik jeg hadde forestilt meg. For det meste var jeg dårlig på kvelden, og det ble fast "rutine" å kaste opp etter å ha stått i dusjen en stund. Merkelig spør du meg. Jeg kan telle på en hånd hvor mange ganger jeg kastet opp på morgenen. Veldig heldig, med tanke på at jeg har en del venninner og bekjente som også er gravide, som bodde over doskåla de første ukene.
Ellers har jeg gått i klærne mine fra til nå omtrent, da magen er utrolig liten. Ligger bittelitt under den røde streka på symfysemålene, men fortsatt innenfor normalen, så jeg tar det med ro. Vektøkningen er på ca 4 kilo, så det har begynt å komme seg nå.
Synes allikevel det er et evig mas om at alle skal kommentere hvor liten magen er , i stedet for å spørre om hvordan det er å være gravid osv (hormoner???)
Ingen spesielle matkick, bortsett fra at jeg spiste mye is de tre første månedene og har jevnt over drukket mye eplejuice. Har heller opplevd at mat jeg synes var kjempegodt før, har fått en annen smak nå - så neitakk til biff og fløtegratinerte poteter!

Jeg har forresten kjent spark siden uke 18, og nå begynner det virkelig å ta av inni magen. De siste dagene tror jeg virkelig ikke prinsessa har sovet så mye, for det har vært aktivitet til alle døgnets tider. Følelsen er ubeskrivelig !! :-)

Vi har endelig kommet i gang med diverse innkjøp. Jeg stresser utrolig inni meg, men barnefar er mer den "vi tar det med ro"-typen. Men han synes det er veldig stas når det kommer noe nytt i hus.
Nå bruker vi dagene på å diskutere hvilken vogn vi skal ha, da vi må bestille den innen neste måned, eller helst så fort som mulig.

Ble et litt langt første innlegg, men når man er så dum(?) at man begynner å blogge da det er igjen kun 15-16 uker til termin, så blir det en lang oppdatering for å få med det viktigste.