Innkjøp

Tro det eller ei, i dag har virkelig pappa'n i huset her overrasket meg veldig. Jeg stresser og stresser med tanke på at det er 2 måneder igjen til termin, og det er for det meste jeg som har stått for innkjøp så langt. Men ... Idag satt jeg og så over vippestol og babygym som vi hadde snakket om for en stund siden, og jeg hadde tenkt til å bestille. Flaks for meg kom kjæresten bak meg i det jeg drev og skulle legge det til i handlekurven, og prøvde først på en eller annen dum unnskyldning for hvorfor jeg ikke skulle kjøpe det. Det endte med at han måtte vise meg ordrebekreftelsen på at han hadde bestilt det samme i går, men at han hadde tenkt til å overraske meg. 

Obaby vippestol cream fra www.miinto.no

Tiny love gymini tiny princess også fra www.miinto.no

Men ikke nok med det, han slo jammen meg til og bestilte babycall også. Så ettersom jeg har skjønt ble det altså denne: 

Motorola MBP 33

Så nå er jeg rimelig fornøyd. Om få uker kan vi reise å hente vogna vi har besilt pluss stellekommoden også. Jeg vet ikke om jeg har vist hvilken vogn det ble til slutt? Det ble ikke brown flowers som jeg hadde håpet på, men vi ble til slutt enige om denne:

Emmaljunga edge duo khaki

Jeg har i hvertfall roet meg ned et par hakk nå når jeg vet at alle de store tingene er i orden, og at det vi egentlig mangler er bleier og stelleprodukter pluss ammeting til meg. Dèt er en god følelse det :-) Stresset har tatt litt overhånd i det siste. Er bare så redd for at ikke alt er klart til frøkna vår kommer.

Bakemester harepus og statusoppdatering

Mulig jeg har nevnt det her før, men i gjennom store deler av svangerskapet har jeg hatt en utrolig stor trang til å bake. Kunne bakt hver eneste dag, men det blir da til kjærestens store fortvilelse, som helst ikke vil at vi skal putte i oss alt for mye usunt. Han lider nemlig av den sykdommen at han ikke klarer å se at det ligger noe godt på benken eller i skapet, for da må det puttes i munnen. Jeg er veldig enig med han i at vi ikke skal spise søtsaker hver eneste dag, og før jeg ble gravid var vi veldig flinke til å ikke drikke brus, og helgegodteri var ikke noe fast inventar hos oss. Det kan jeg vel være såpass ærlig på å si at det har skeiet gaaaanske ut. Her er det lørdag både tre og fire ganger i uka. Forhåpentligvis klarer vi å gå tilbake til slik vi hadde det før når jeg er ferdig med å gå gravid :-)
...Men tilbake til poenget: Nå står det et brett med nærmere 20 herlige muffins i ovnen. Halvparten vanlig og halvparten sjokolade. MMM!

//google.com

Sånn bortsett fra å skrive om mitt store sug etter søtsaker, tenkte jeg at jeg kunne slenge med en oppdatering for uke 31 - da jeg går inn i min 31.svangerskapsuke i morgen (jordmor/legen sin regning)


Termin ~ Fremdeles 28 juni får vi tro. Men nå skal jeg faktisk på ultralyd igjen på mandag
På vei ~ 30+6 
Igjen til termin ~ Hjelpes .. Nå snakker vi nesten bare 9 små uker igjen
Kjønn ~ Jente .. Hvis ikke håper jeg å få beskjed om noe annet på mandag :-)
Utålmodig ~ Nå skulle jeg ønske hun bare kunne vært her på utsida, så vi kunne ligget på sofaen og kost oss.. I stedet for at stortsett må ligge å kjenne på ryggen, kynnere og ja .. 
Hodet festet ~ Jeg vet ikke. Tror ikke det. Men våknet for et par netter siden av at det kjentes ut som hun snudde seg, og det var skikkelig nedpress feeling. Var livredd for at fødselen skulle begynne den natta, så jeg turte faktisk ikke sove på noen timer etter at jeg merket at hun presset så nedover. 
Aktivitet i magen ~ Store deler av døgnet. Det er nok trangt der inne, for nå ligger hun sånn ca på samme plass hele tiden.
Bestemt navn ~ Vi får se 
Vektøkning ~ 5 kilo. Er litt bekymret for at det er lite.. Hadde ikke noe "fedme" å ta av heller, hvis man kan si det sånn. I følge min BMI skal jeg jo opp ca 12, så da må det komme mange kilo de siste ukene.
Utstyr ~ Begynner å ordne seg. Har i hvertfall såpass slik at det er lettere å se hva vi faktisk mangler, i stedet for hva vi trenger :-)
Mangler av utstyr ~ Vippestol,babygym,babycall,stelleprodukter,leker og noe klær. Mest småting heldigvis.
Vann i kroppen ~ Kjenner det litt i hendene innimellom, men ikke noe mye
Melk i brystene ~ Ja
Om fødselen ~ Fortsatt spent. Gruer meg ikke for øyeblikket hvertfall, men dette er følelser som går opp og ned hele tiden
Plager ~ Ofte kynnere, ryggen/bekkenet, vondt å sitte oppreist da jeg blir sliten under ribbeina på en måte
Strekkmerker ~ Niks :-)
Oppegående ~ Ikke så veldig, om jeg skal være ærlig. Sykemeldt 100% i 2 uker, sykehuset på mandag og etter vurdering fra dem og legen min, får vi se om jeg muligens jobber 50% eller mindre siste tiden før permisjon. Den er ikke så langt unna heldigvis. 1,5 måned går fort.
Sulten ~  Veldig sugen på mat hvertfall. Vet ikke om det fordi jeg er sulten men.
Høygravid ~ Nei. Håper de sier at frøkna vokser som hun skal på mandag. Går med litt mange bekymringer med tanke på at jeg faktisk ble henvist på sykehuset (les innlegget under).
Matkikk ~ Det meste som er spiselig akkurat nå. Iste har blitt supergodt igjen!
Kynnere ~ Ja.. Litt for ofte også høres det ut som. Livmortappen har jo blitt superkort, noe som kan være et resultat av kynnere. Dette skal de også undersøke på sykehuset. 
Tungt ~ Ja, når jeg har så mye vondt i kroppen generelt, blir alt tungt :( Men her gjelder det å være positiv, for alt dette er jo garantert verdt noen måneder med "pain" :-) 

Oppdatering etter legebesøk

Da har jeg vært hos legen, for første gang siden helt sist i februar. Ble en litt lenger time enn forventet, og når jeg kom ut igjen derfra var jeg 100% sykemeldt og en melding til sykehuset hadde blitt sendt avgårde. Nå er ikke jeg noen lege, så jeg kan ikke si at jeg forstod alt like godt .. Men jeg skal i hvertfall på en ultralyd (sikkert innvendig .. hjelp) pga livmortappen ligger veeeeldig langt bak, og etter at de (hun hadde også med en koselig turnuslege) hadde klemt og kjent på magen min, så var det vel et eller annet med å finne ut om prinsessa utviklet seg normalt. Skal prøve å få skrevet bedre om dette etter jeg har vært på sykehuset i nær framtid, da jeg kanskje har forstått litt mer av hva det dreier seg om.
Hørtes nesten ut som om mye av dette med livmortappen kom av kynnere (muligens) og at det var fare for for tidlig fødsel. Og ingen her i kommunen fikk lov til å føde før uke 34 sa legen, med et lurt smil. Så jeg må i hvertfall klemme igjen i 3 uker til.
Satser på at alt er bra , men utrolig godt å vite at ting blir tatt på alvor :-)
Totalt på 30+3 uker har jeg gått opp 5 kilo, så om alt er bra med frøkna så er jeg fornøyd med det. Ser at magen vokser og vokser nå, så de neste 5 som jeg mest sannsynlig skal legge på meg, kommer vel nå mot slutten. Ting er i hvertfall veldig spennende nå, det er det. Og jeg skal prøve så godt jeg kan å ikke bekymre meg så alt for mye før jeg hører hva som blir sagt på sykehuset.

Det jeg bekymrer meg mer for , er at jeg faktisk er 100% sykemeldt i 2 uker, med forbud mot noe særlig husarbeid osv. Så jeg skal rett og slett slappe av i 2 uker (!!) Det sier seg selv at jeg kommer til å slite med. Hehehe.

Kan slenge med med en "om barnet uke 30" fra babyverden.no når jeg først skriver litt her:

"Fosteret er i begynnelsen av denne uken 28 uker gammelt. Hjernens overflate blir stadig mer rynkete etter hvert som vindingene dannes. Forskere mener intelligensen kommer fra dette laget. Når vindingene snor og bukter seg på overflaten, maksimeres antallet hjerneceller og overflaten blir større. Nå kontrollerer hjernen den rytmiske pusteøvelsen og regulerer temperaturen selv!

Lanugohårene begynner å forsvinne, men forblir lengst på ryggen og skuldrene. Fosteret har nå ordentlige hår på hodet. Fettlaget under huden blir tykkere og glatter ut huden. Fettet isolerer og fungerer som energikilde.

Fosteret fortsetter å bevege seg så mye som mulig på den begrensede plassen og sparker med føttene og dunker med hendene. Noen fostre begynner også å snu seg med hodet ned nå. Dette kjenner du når fosteret sparker og dunker mot mellomgulvet og ribbeina, og hodet presser mot bekkenbunnen."

Tanker om venninner

Noen ganger undres man, hvor ble det av alle venninnene som skulle være der i tykt og tynt? Jeg skal ærlig innrømme at gjennom mitt svangerskap er det kompisene til kjæresten min, som har vært de som har kommet på besøk, de som har vært nysgjerrige og de som tydelig har vist at de synes at dette er stas. De har så mange planer, og er ikke redde for å sette seg ned sammen med meg og snakke om "ungen" - som de fleste omtaler henne. Jeg opplever at en del av mine venninner .. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si en gang. De mener selv at de alltid vil være her, mens jeg føler at de bare sklir lenger og lenger bort. Jeg mener, når det er jeg som må ta initiativet til å finne på noe stortsett hver gang, alltid jeg som må ringe eller sende melding først, eller foreslå ting vi kan gjøre - så kan man jo spørre seg selv, hva er det som skjer?

Jeg klarer vel heller ikke sette meg i dems situasjon, hvis man kan kalle det det, for jeg har overhode ikke forandret meg noe på venninnefronten annet enn at jeg ikke kan være med å drikke, jeg snakker ikke kun om babyen og babyting og har heller ikke lyst til å gjøre kun det. Da jeg var i Oslo møtte jeg igjen ei jente jeg har vært veldig mye sammen med de siste årene, som jeg har hatt mange morsomme fester med, som jeg har delt alle mine problemer med, som jeg rett og slett så på som en av mine beste venninner. Hun var den første jeg fortalte at jeg var gravid til også. Der og da gjorde jeg det, fordi jeg trodde hun kom til å støtte meg, være der og ta del i det som skulle skje. Hva skjedde? Det stikk motsatte. Jeg hørte INGENTING fra henne siden dagen jeg fortalte henne det. Seriøst. Hun flyttet til Oslo, og derfor kunne vi ikke bare tilfeldig støte på hverandre lenger heller.
Men .. Da jeg ble med kjæresten nedover for noen uker siden, tenkte jeg som så : jeg skal ikke være den som bærer nag, eller den som ikke tar kontakt eller i det minste prøver for å fortsatt ha et vennskap. Jeg sendte henne en melding, og hun ville faktisk møte meg. Da vi møttes brukte vi cirka 5 minutter på oppsummere graviditeten, før jeg sa at vi godt kunne snakke om noe annet og at jeg fortsatt var meg om hun trodde noe annet. Da så jeg at 10 kilo ble løftet bort fra skuldrene hennes. Resten av dagen var slik som det alltid har vært når vi faktisk var ganske gode venner.

Jeg vet ikke om kanskje flere av venninnene mine tenker slik også? At de er redd for for mye babyprat? Bare slenger ut en hel masse tanker her nå, som gjør at innlegget sikkert fremstår som rotete.
Synes det i hvertfall er trist hvis det skal ende sånn her, og innerst inne tror jeg vel at de må vende seg til tanken og at ting blir annerledes da prinsessa kommer på utsiden.

Mange ville vel sagt at dette ikke er venner å samle på. Jeg kunne egentlig sagt meg enig, men jeg er for å gi alle en sjanse til. Derfor har de fortsatt mulighet til å bevise at de fremdeles vil være der, og at ting kan bli som før.

Helt til slutt må jeg legge til at dette ikke gjelder alle, men en større del av dem enn hva jeg hadde regnet med. For første gang skal jeg si rett ut at jeg setter veldig pris på alle de gode vennene som det viser seg at kjæresten min har! Han er heldig, og de er gull verdt. Heldigvis for meg, er det flere av dem jeg også annser som gode venner :-) Kanskje det fremdeles er noe i det at jeg alltid har gått bedre overens med gutter enn jenter?

//weheartit.com

Statusoppdatering uke 29

Tiden flyr av sted, og jeg føler jeg kanskje kan slenge ut en ny statusoppdatering. Har kortet ned litt, for blir veldig mye repetisjon.

Termin ~ 28 juni
På vei ~ 29+1 (jordmor's regning) 28+6 (min regning)
Igjen til termin ~ 11 små uker
Kjønn ~ Jeg tror vi alle får et stort sjokk om det kommer ut en gutt i hvertfall
Utålmodig ~ Litt opp og ned egentlig
Hodet festet ~ Tviler
Aktivitet i magen ~ Javisst :-) Har begynt å kjenne at hun faktisk er ganske stor nå. Kan liksom kjenne litt hvordan hun ligger og sånn
Bestemt navn ~ Tja, vi har vel egentlig det, selv om jeg har vært veldig sånn at ikke noe skal være 100% bestemt
Vektøkning ~ Nå vet jeg ikke. Begynner å bli en stund siden jeg var på forrige kontroll, da jeg ikke kunne komme på timen den 28 mars. Legen vurderte det slik at jeg egentlig ikke trengte ny kontroll før 18 april (med tanke på at alt vært veldig bra). Blir spennende å se, da jeg plutselig har begynt å få litt mage. Vesla skal jo også veie over 1 kg nå også, så hvor mye veier vi nå tro?
Utstyr ~ Har en del 
Mangler av utstyr ~Barnevogna skal bestilles i morgen, stellekommoden avtaler vi å hente sammen med vogna, babycall, vippestol, babygym pluss alt av stelleprodukter - bleier, oljer, salver, termometer, håndkler osv 
Vann i kroppen ~ Føler meg litt hoven innimellom, så spørs nok kanskje
Melk i brystene ~ Joda , har vel kanskje det ..
Om fødselen ~ Veldig spent på hele opplevelsen, fra første ri/vannet går til hun er ute
Plager ~ Vondt i ryggen og har begynt å får litt leggkramper. Au!
Strekkmerker ~ Neheiii :-)
Oppegående ~ Kan vel si det sånn når jeg fortsatt jobber 80% og har hatt jobbhelgene mine til nå. Men for å være ærlig, så kjenner jeg at det begynner å bli litt nok nå. Arbeidskontrakta mi på sjukehjemmet har blitt til at kun er tilkallingsvikar framover, og det tror jeg blir helt ok. Vi får se hvordan det blir med barnehagen når vi starter opp igjen etter ferien. Kjenner det kanskje kunne vært greit med en fridag til ....
Sulten ~  Skulle helst ha spist hele tiden , men mer for at jeg er rastløs enn sulten tror jeg 
Høygravid ~ Neinei. Magen spratt jo ikke ut, før nå omtrent.
Matkikk ~ Solo 
Kynnere ~ Ja.
Tungt ~ Ja, det begynner å bli det synes jeg 


Så sånn er det.
Har merket at å blogge ikke var helt det store for meg, men synes allikevel det er veldig greit å skrive litt innimellom. Så da skriver jeg og oppbevarer det her til jeg eventuelt får kjøpt meg en dagbok eller noe, som jeg kan kan "overføre" det til.

Håper dere har hatt en fin påske forresten :-)