Det er avgjort

Da er det faktisk bestemt at det blir keisersnitt på meg og frøkna. Syntes det hørtes så lett ut når jeg snakket om det i går , men nå skal jeg ærlig innrømme at det er nerver ute og går. Aldri operert, eller brekt noe, eller sydd eller borret en tann for den saks skyld. Ja...
Datoen er ikke satt enda, men det blir ikke neste uke, men uka etter der - det er vel så og si bestemt :) Så en uke før termin skal hun få se dagens lys. Skal tilbake på sykehuset neste tirsdag, så regner med å få enda mer informasjon om hva som vil skje da. S P E N N E N D E !!! Så om ca to uker , da er vi jammen meg foreldre blitt.

Ellers er hun liten fremdeles, noe jeg har vært klar over siden uke 30. De målte henne til rundt 2300 g nå i uke 37, men hun er moden og alt ser bare bra ut, så da kan man jo puste lettet ut allikevel.
Fikk forresten verdenes koseligste jordmor idag pluss en lege som tok seg tid! Sist, da hadde jeg med meg kjæresten, og da ble vi egentlig bare "kastet" rundt og fikk ikke vite noe om noe som helst egentlig. Satt igjen med en følelse av at det var "bortkastet" at stakkars kjæresten skulle være med, og ikke høre noe annet enn "hun har litt smal hodeform fordi hun sitter i seteleie, og her er forresten lårbeinet" - ferdig.
I dag var det mamma som fikk være med meg, rett og slett fordi jeg trodde det kom til å bli vanskelig og få innvilget keisersnitt, og da var det veldig greit å ha henne ved min side. Men nei , jordmor var såå blid og hyggelig, og idag måtte jeg sitte med ctg registrering - ikke noe problem å få tida til å gå med ei jordmor som var så glad i å prate :-D Tommel opp!
Deretter ble jeg sendt inn til legen, og hun var ei kjempe koselig dame som snakket gebrokkent svensk. Trodde der og da at det ville by på litt komunikasjonsproblemer for min del, men nei.. Hun tok seg kjempegod tid under ultralyden, viste, forklarte og tok til og med bilder til oss - deretter satt vi oss ned og snakket litt .. Det var her jeg var redd jeg kom til å bli overkjørt, og at de forventet at jeg skulle føde normalt med tanke på at jenta vår ikke er så stor.. Men før jeg rakk å si noen ting sier hun bare "det er her fullt og helt opp til deg" - da svarte jeg at jeg hadde tenkt på det i mange uker og hadde egentlig bestemt meg for keisersnitt. Okei, det var helt i orden og hun satt meg da opp på keisersnitt uten noe mer diskusjon om det.
Så i dag har inntrykket mitt av gyn/føde blitt mye bedre igjen. Nok en gang : Tommel opp!

Jeg er sliten etter dagen, og har allerede hoppet i seng, til tross for at klokka ikke er mer enn halv ti. Det er mye å tenke på, nerver i spenn, men aller mest glade tanker - SOM JEG GLEDER MEG :-)

Nærmer seg med stormskritt

Det nærmer seg termin nå, og jeg gjør ikke annet enn å venteventevente. Gleder meg så utrolig til å få jenta vår i armene! Tirsdag er det klart for tur på sykehuset og da får jeg forhåpentligvis svar på hvordan ting ligger an. Det har gått så smått opp for meg at om det blir planlagt keisersnitt så er jeg mamma innen 3 uker !!

Alt er klart til hun kommer nå også, så jeg kan egentlig bare senke skuldrene og "nyte" tiden alene med kjæresten så lenge. Det blir rart å aldri mer bare ha meg selv å tenke på.. Men jeg er klar for det! Har så mye kjærlighet å gi henne <3