Søtkick

Fredag , jeg tror det må være den beste dagen i hele uka. Helst fordi man vet at man har hele helgen foran seg. Men , når lørdagskvelden kommer, så blir man nesten litt deppa - for da er jo helgen over? Jaja. Helg er deilig uansett.
Jeg tilbringer kvelden min alene, og synes det er helt ok! Samboeren min fikk besøk av et par kompiser istad og tok noen øl før jeg kjørte dem på quiz. En glimrende mulighet til at jeg kan kose meg litt ekstra ;-)   Hittil har jeg kost meg med oppskåret frukt og vaniljesaus mens jeg har sett på The voice. Dessuten fikk jeg en diger plate med kvikk lunsj også, så jeg er storfornøyd!

Det har egentlig gått litt i ett i ettermiddag, selv om formen ikke har vært på topp som sagt - så jeg har ikke rukket å kjenne etter om det sparket noe særlig i magen min på noen timer. Satt meg ned, og begynte å bekymre meg så smått. Men jeg lover dere , det skulle ikke mer enn et par skjeer med frukt og vaniljesaus til før jenta vår begynte å danse der inne igjen, så da er det jo ingen grunn til bekymring da.
Vet ikke helt hvor bra det er at jeg har begynt å få lyst på alt mulig søtt, for fram til nå har jeg jo egentlig ikke hatt noe mer lyst på godteri enn vanlig osv. Men nå kunne jeg tenkt meg en diger 200 grams sjokoladeplate hver eneste dag (det skjer ikke altså!!!). Ikke bra, ikke bra. Får trøste meg med at flere mine venninner spiste tre ganger så mye godteri og usunne greier enn meg, og de har da friske unger.
Litt må man vel kunne unne seg, uten å få dårlig samvittighet?

//google.no

God morgen

..eller er det en god morgen?
Jeg for min del er hjemme på tredje dagen idag, noe som er utrolig kjedelig. Men jeg skal kanskje ikke klage. Hittil i svangerskapet har jeg ikke hatt veldig mange fraværsdager, kun en dag i ny og ne, noe man bare må regne med. Jeg har 80% stilling i barnehage pluss at jeg jobber noen helger på et sykehjem her jeg bor, så legen min begynte allerede for en måned siden å mase om sykemelding, noe jeg er sterkt imot ! Her skal det jobbes så lenge jeg klarer. Kollegene mine både i barnehagen og på sykehjemmet har vært utrolig flinke til å tilrettelegge for meg, og til å spørre hvis jeg ser sliten ut osv, det tror jeg er gull verdt i et svangerskap.
Men , jeg har vel kanskje innsett at jeg ikke klarer like mye som før lenger.. Så vi får se hva legen sier da jeg skal på kontroll igjen den 28. 100% sykemelding nekter jeg ihvertfall.

//google.no

Ja , så absolutt spør du meg. Det er ikke mye som skal til for at vi gravide skal klare enda litt lenger. Her kommer det mye an på arbeidsplassen! De fleste vil heldigvis ha sine gravide i jobb så lenge som mulig :-)




Ellers har jeg vært mye våken i natt. Er en del plaget med mareritt og/eller merkelige drømmer. Har lest litt om det , og funnet ut at det slettes ikke er unormalt.
Dessuten har lillegull vært mye våken hun også, så jeg har egentlig bare ligget og kost meg med sparkene hennes da jeg har vært våken selv. Selv om det har blitt en del av hverdagen og både kjenne og se at hun sparker , så synes jeg det er like rart hver gang. Det er overhode ikke slik jeg hadde forestilt meg at det skulle kjennes ut, men det er en veldig god følelse <3

Emmaljunga Edge Duo Combi

Som jeg skrev i forrige innlegg er tiden inne for å bestemme hvilken barnevogn som skal i hus. Vi har vel egentlig bestemt oss for at det blir Emmaljunga Edge Duo Combi vogn. Men herlighet så mange flotte design det er å velge i mellom. Barnefar har falt litt for en lys mondial duo vogn, men siden jeg jobber i barnehage og vet hvor upraktisk dette er senere (enda denne var i skinn), så tror jeg nesten at jeg får vilja mi denne gangen.

Capri Creme

Brown Flowers

PP Black/Pink

PP Khaki

Capri Black

Se så mange flotte vogner!
Jeg kan være enig med min kjære om at de lyse vognene er utrolig fine, for det er de virkelig. For meg akkurat nå heller det mest mot Brown Flowers eller Capri Black. Men jeg er veldig opptatt av at vi skal ha noe å si begge to, at selv om det er jeg som har prinsessa i magen og jeg som kjenner mest på det å være gravid akkurat nå, så er det ikke jeg som skal bestemme alt.
Må jo ærlig innrømme det at man føler seg litt alene noen ganger, for hvordan i all verden skal man klare å forklare en av det motsatte kjønn eller venninner eller ja .. som aldri har vært gravide før,  hvordan man har det/føler seg?

Litt om svangerskapet fram til uke 25

Jeg sa til meg selv at jeg ikke skulle begynne å blogge da jeg fant ut at jeg var gravid. Ikke fordi jeg ser på det som dumt med gravid/mamma-blogger, tvert imot. Men mer det fordi jeg ikke ville bli for personlig på nettet. Etter mye om og men har jeg bestemt meg for å begynne å blogge litt allikevel , men da anonymt. Jeg har ikke som noe mål å ha mange lesere, eller å skrive "toppblogger-innlegg", men å bruke det som noe jeg kan se tilbake på da prinsessa har kommet. Prøvde så smått å skrive ned litt for meg selv, men det blir ikke det samme, så da prøver jeg dette i stedet.


Kan vel starte med å fortelle litt om meg selv.
Er ei jente på 20 år, som venter mitt første barn i juni. Den ordinære ultralyden rundt uke 18 sa klart jente, så det er ingen tvil. Jeg var veldig innstilt på gutt av en eller annen grunn, så det kom egentlig som et stort sjokk (spørr ikke hvorfor), men her var det like ønsket gutt som jente :-)
Har vært sammen med barnefar (som er et par år eldre enn meg) de fire-fem siste årene, vi eier et hus og har utdanning og jobber begge to. Så jeg ser på meg selv som veldig heldig som stiller så sterkt (med tanke på ung alder.. om man kan si det sånn), da graviditeten ikke var planlagt. Når det skal sies, har vi allikevel vært veldig positive fra dag 1 begge to.
Jeg hadde mine perioder i starten hvor jeg synes alt var VELDIG skummelt, og jeg ikke helt visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Men prinsessa i magen har det aldri vært noe spørsmål om vi skulle beholde eller ikke, for det var klart ja fra første dag.
Nå er jeg straks inne i min 25 uke, og mye har skjedd fra uke 5 (da vi fant ut at vi var gravide) og fram til nå.

//google.no

I starten av svangerskapet var jeg en del kvalm, som de fleste andre. Men ikke på langt nær slik jeg hadde forestilt meg. For det meste var jeg dårlig på kvelden, og det ble fast "rutine" å kaste opp etter å ha stått i dusjen en stund. Merkelig spør du meg. Jeg kan telle på en hånd hvor mange ganger jeg kastet opp på morgenen. Veldig heldig, med tanke på at jeg har en del venninner og bekjente som også er gravide, som bodde over doskåla de første ukene.
Ellers har jeg gått i klærne mine fra til nå omtrent, da magen er utrolig liten. Ligger bittelitt under den røde streka på symfysemålene, men fortsatt innenfor normalen, så jeg tar det med ro. Vektøkningen er på ca 4 kilo, så det har begynt å komme seg nå.
Synes allikevel det er et evig mas om at alle skal kommentere hvor liten magen er , i stedet for å spørre om hvordan det er å være gravid osv (hormoner???)
Ingen spesielle matkick, bortsett fra at jeg spiste mye is de tre første månedene og har jevnt over drukket mye eplejuice. Har heller opplevd at mat jeg synes var kjempegodt før, har fått en annen smak nå - så neitakk til biff og fløtegratinerte poteter!

Jeg har forresten kjent spark siden uke 18, og nå begynner det virkelig å ta av inni magen. De siste dagene tror jeg virkelig ikke prinsessa har sovet så mye, for det har vært aktivitet til alle døgnets tider. Følelsen er ubeskrivelig !! :-)

Vi har endelig kommet i gang med diverse innkjøp. Jeg stresser utrolig inni meg, men barnefar er mer den "vi tar det med ro"-typen. Men han synes det er veldig stas når det kommer noe nytt i hus.
Nå bruker vi dagene på å diskutere hvilken vogn vi skal ha, da vi må bestille den innen neste måned, eller helst så fort som mulig.

Ble et litt langt første innlegg, men når man er så dum(?) at man begynner å blogge da det er igjen kun 15-16 uker til termin, så blir det en lang oppdatering for å få med det viktigste.